Sognefjellet 2008! Lesbisk turlag på det bratteste
Som Alf Prøysen skrev:
Det finns så mange drømmer om engong å bli fri, det fins så mange lengsler å spekulere i, Mallorca, Rouen, Med rødvin og sang. Men støtt når vi får lyst og utferdstrang-

Steile svarte fjellrygger mellom oss og himmelen. Store hvite dalsider med tjukk tåke eller blå himmel. Urørte snedekte isbreeer som binder fjellene sammen med vakre kurver som ligner kvinneformer
Hele elleve kvinner med dragning mot toppen med utsikt over Norges mest dramatiske fjellmassiv svette, slitne, ømme, sultne og solbrente. Beruset av høyden og av å tørre og av å klare.

I de to første dagene hadde vi tåke, regn og bånn toppturvær. Lørdagen fikk vi sol etter fem timers tur innover breen i fullstendig tåke. Det kreves tålmodighet når så mange skal på tur. Takk og lov så ga vi ikke opp!
Vi hadde fin fordeling på styring på kart og gps, humør, latter, sanger, godis, jernvilje til ikke å snu, spader, skredsøkepinner, isøkser, solkrem, vindposer, men også forkjølelse, gnagsår og redsel for skred og det som hører med i fjellet.

Sognefjellshytta var hyggelig vertskap og maten var deilig. På kveldene hadde vi vorspiel før middag og etterpå inntok vi sofaene med vitser, fortellinger, latter, øl, vin og leker. Flere fikk også kost seg i biblioteket på Turtagrø og Bakeriet i Lom.
Men det beste vi vil huske er intensiteten i samtalene. Den gode følelsen i kroppen av all interaksjonen i fem dager til ende. Det er et kjempeprivilegium å kunne bli kjent med så mange nye kvinner, og ha brynt sin tenkning og opplevelser av ting.
Vi var faktisk like mange nye som gamle i turlaget. Hvis du liker å svette i mange timer er du velkommen til neste år.

Også refrenget vårt:
Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud som byder i høyden at vandre. Mitt lavlandsliv har jeg levet ut, der oppe på vidden er frihet og Gud. Der nede famler de andre.
Toppklem og hilsen fra
Ida, Linda og Henrik (Ibsen).

Lenker