Skihelg på Sjusjøen
Noen stakk før fredagsrushet. De provianterte ved Præstvægen på Rudshøgda, som var Alf Prøysens område – selv om Obs supermarked der nok er av nyere dato - før de tilbakela siste bit forbi Åsmarka og Mesnali opp til Sjusjøen.
Tekst: Marianne
Siste bil til hytten fredag kveld ble godt tatt imot og innlosjert av de fem først ankomne. En avslappet bli kjent-runde avklarte blant annet ymse dialekter, matpreferanser og tanker om morgendagens løypevalg. Tilgjengelige kart ble diskutert og det var enighet om å ta en relativt tidlig kveld da Sjusjøens uttallige løyper skulle utfordres på lørdagen.
Helt i tåka
Lørdagen kom, men dagen var vanskelig å få øye på da en magisk grå skodde lå over den snø og rimkledde skogen. Litt ut på formiddagen etter bespisning og turpakking var vi imidlertid klar for Sjusjøen. Nydelig grønt og blått Swixføre satte fart i skiene og med friskt mot bar det i retning... eller var det... eller muligens?
Planen var å ta peiling på stedets høyeste topp, Nevelfjell, som bl.a. har utsikt mot Rondane. Undertegnede så i grunnen ikke skogen for bare trær eller så i hvert fall ikke Sjusjøen, men terrenget skuffet ikke og bød på både oppover- og nedoverbakker. Dette likte i hvert fall de i turfølget som har trødd noen mil på Vestlandet.
Med frostgrått hår og svette ulltrøyer ble lunsjen inntatt i løypekrysset ved Nevelvann for å sikre at vi fortsatt hadde alle med, og etter en kort rådslagning ble konklusjonen at toppen fikk bli til en gang med mindre tåke og mer dagslys. Godt humør og flere bakker førte oss imidlertid tilkake via Lunkefjell, som ble turens høyeste på 1012 m.o.h., til den lokale Kiwien der større mengder god mat ble innkjøpt til kveldens middag. En utskutt representant hadde da allerede sjekket ut den lokale kroa og en liten pause ble innlagt før retur til hytten.
Hvem vant?
I spredt følge ankom vi hytten etter en tur på ca 2 mils gange i vakkert tåkelandskap. Felles kokkelering frembrakte et deilig treretters måltid og kvelden gikk over i et heftig lagspill. Hvem var det egentlig som vant til slutt?
Søndagen var det fortsatt tåkete, men det stoppet ikke følget fra å dra noen mil i løypene. Vi så fortsatt ikke helt hvor vi gikk, men det ble snakket om ”Åsen” på et tidspunkt. Vi var uansett i Birkebeinerløypa en strekning, fulgte den inn til Midtfjellet, og det var jo litt stas for de av oss som er vant med ensporede, selvtråkkede løyper. Og så runden over Gjestbodsåsen på retur, en litt mer småkupert runde.
Vel tilbake uten svinn i besetningen ble det kjapt inntak av kakao og kaffe og fruktsalat før retur til de store byene. Det var bred enighet om at tur Sjusjøen kan gjentas og gjerne når været gir utsikt til Sjusjøen!
Turdamene var Berit, Monika, Ellen, Eva Dagrun, Anne-Lena, Hanne, Kari og Marianne.
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter