Kvinner, klær og vær
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, har en luring av en tekstforfatter funnet på. Slik sett var det med stor forventning turreferenten dro til Finse for å se hvilken virkning den nye rådyre Hagløfs-jakka kunne ha på tåka. Resultatet av undersøkelsen kommer vi tilbake til. Sikkert er det at årstidene skifter fort i Skarvheimen en septemberhelg.
Været får vanligvis ikke like mye forhåndsomtale på LT-turene som denne gangen. Men når yr.no melder om «uvanlig mye vind for årstiden på dette stedet», og det er snakk om Finse på høstparten, blir det til at man tenker sitt. Det var i alle fall friskt mellom stasjonen og Finsehytta fredag kveld, og nysnø rett oppi lia.
Vind eller ikke, fjellfolket lar seg åpenbart ikke skremme. Finsehytta var fylt til trengsel av fotturister og syklister. Etter en litt sein fredagsmiddag gikk vi til ro på sovesalen mens vinden fortsatte med sitt, og løse deler som lufteluker fikk en omgang med lydisolerende sportstape.
Lørdag opprant med sol på den ene sida av hytta og vannrett snø på den andre. Kulingen fikk vi skrått bakfra, og det var ingen liten trøst da det satte inn med snøbyger samtidig som underlaget ble mer og mer isete. Ved vestenden av Hallingskarvet ligger Klemsbu, en arkitektonisk pussighet med inngangsdøra i 2.etasje (og stige ned igjen på innsida) – vinterstid må man likevel gjerne grave seg ned til døra. En septemberlørdag kan den like gjerne være frosset fast, og gruppa samla seg til felles rast bak hytta i stedet. Og i det samme dukka sola fram, og vips var det påske.
Vi holdt sammen i kritiske situasjoner, og etter hvert ble vær og landskap mindre barskt og Geiterygghytta dukka opp i synsfeltet. De 11 Damene på Tur ble innkvartert i annekset; ankerdrammen kom fram, og stemningen steg brått til helt nye høyder, godt hjulpet av tre karer fra Bergen som bidro med spekepølse og kjappe replikker, og entusiastisk sjekk av nettsida vår da de fikk vite hva vi var for en gjeng.
Det må forresten nevnes at hyttevert Jan Eira luftet muligheten for et singeltreff for lesber (og et for homser) neste sommer. Geiterygghytta har arrangert en rekke singeltreff av det mer uspesifiserte slaget, og ser muligheten for en videreutvikling. Det heier vi på!
Selv om det var bra med folk på Geiterygghytta også, er stemningen roligere enn på Finse, og vi hadde en trivelig kveld – og en god natts søvn etter atskillig frisk luft.
Søndag gikk vi tilbake samme veg. Etter høst, vinter og litt seinvinterstemning dagen før, hadde temperaturen steget noen hakk, og vi rusla i vårslaps oppover i høyden. En stund så det litt grått og trøstesløst ut, med tilløp til tåke, men så brøt sola igjennom. Ned mot Finse var himmelen så godt som skyfri, vinden nesten borte (alt er relativt) og noen valgte å ta sommerens (antakelig!) siste bad i et noe hustrig Finsevatn.
Og når det gjelder klestesten: Goretexen holdt den, sammen med ull og fleece og luer og hetter, og tåka ga nokså fort tapt – så det er mulig reklamen holder hva den lover.
Her er vikingene som stadig går litt lenger:
Hanne, Inger, Jofrid, Jorun, Kari, Kristin, May Britt, Nina, Rine, Silje, Vigdis
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter