Tinderangling i Jotunheimen

Etter en kort rådslagning fikk tittelen på årets sommertur en omgang med find/replace-funksjonen. Breheimen forsvant i råtten sommersnø, og forstavelsen «Bre» ble byttet ut med «Jotun».

Tekst: Kristin Tangvik Magnussen

Det var den andre uka i juli som på et tidlig tidspunkt ble krysset av i kalenderen for fjelltur med base på Trulsbu i Breheimen. Kart var kjøpt inn, potensielle turmål var peilet ut på planleggingsmøtet, og vertskapet på Nørstedalsseter var optimistiske på våre vegne om at snøforholdene i Breheimen skulle være akseptable i starten av fellesferien. Likevel fikk vi våre tvil da vi ankom Nørstedalsseter. Kombinasjonen av unormalt store snømengder og en kald forsommer, gjorde det nødvendig med en liten justering av planene. Råtten snø og usikre bekkekryssinger fristet ikke. Dermed endte vi opp i Jotunheimen i stedet.

Det andre stoppestedet vårt var Leirvassbu, hvor mange av Jotunheimens topper ligger fint tilgjengelig for dagsturer. Jotunheimen var også preget av sen snøsmelting, men på mange måter var dette en fordel, siden en del tunggått grov ur var dekket med snøfonn. I løpet av oppholdet ble Visbretinden (2234 moh), Langvasshøe (2030 moh), Kyrkja (2032 moh) og Geite (2002 moh) besteget.
Høydepunktet både i form av meter over havet, vanskelighetsgrad og opplevelse var imidlertid Storjuvtinden (2344 moh – Norges 12.høyeste topp). Denne toppen ligger bratt og utilgjengelig til mellom Leirvassbu og Spiterstulen, og ble en solid tolvtimers dagstur som avslutning av oppholdet.

Til tross for at værforholdene ikke var de hele store, fikk vi likevel en flott uke i fjellet. Fordelen med å sette av en hel uke, er at man kan tilpasse turer etter dagsform og skydekke, og heller legge inn noen
hviledager om man føler for det. Neste år legger vi nok gjerne turen noe seinere, men ellers håper vi at rammen rundt opplegget vil forbli den samme.

Til slutt ønsker undertegnede å takke for å ha hatt et knakende hyggelig turfølge!

Anne Kathrine, Marianne og Kristin