Om vafler og annet hjerterom på Frønsvollen, mens regnet falt og tåka allerede lå
Søndag 25.oktober var det definitivt slutt på sommertida. I oktobervær som stemmer med de fleste fordommer samlet 18 turdamer og 3 turhunder seg under takskjegget på Tomm Murstads hus ved Voksenkollen stasjon, mens den dunkle formiddagen opprant, og fortsatte å renne.
Å orientere seg i busslinjene som for tida erstatter Holmenkollbanen er ingen spøk, og deler av gruppa fikk et ufrivillig opphold i en anonym sving i påvente av neste runde med linje 1a eller var det 1b. De først ankomne slo tida i hjel under ovennevnte tak. Tunnellsklia i barnehagen rett ved ble testet av LTs pensjonistfraksjon, med forrykende resultat også for denne aldersgruppen (se video).
Omsider var alle samlet under allværshettene sine, og følget la i veg Nedre Skomakerløype mot Tryvannstua. Her luktet det fristende av boller, men først etter et par kilometer til, på grus og sti, var det klart for vaffelsteiking i stallen på Frønsvollen. Her har Naturvernforbundet åpnet en koselig selvbetjenings-kafè, hvor man på enkelte dager kan stikke innom og koke seg kaffe eller steike vafler av medbragt røre. Damene benket seg, og gulvet seg, med nistepakker og kaffekrus, og selv om den flaskebårne vaffelrøra først klamret seg til teflonet, vanket det etter hvert nystekte hjerter i flere omganger. Ute fortsatte høsten å se ut som høst, mens peisovnen brant lystig og like høstaktig inne i stall-kafèen.
Etter en god og tørr rast vandret vi videre på lett gjørmete sti forbi Fuglemyra, og endelig var vi på Vettakollen, et av Oslos beste utsiktspunkter, hvor tåka virkelig kom til sin rett. Et glimt av fjorden fikk vi likevel, og med litt fantasi kunne vi levende forestille oss både Midtstubakken og Grefsenkollen der ute et sted.
Fra Vettakollen går det over stokk og stein ned mot markagrensa, og rett før de første villaene dukker opp tok vi den brede stien østover mot Sognsvann. Ved Bånntjern lot de firbente seg lure til et bad, i alle fall de tøffeste, eller var det de mest lettlurte av dem. Et kompani stokkender nærmet seg målbevisst på brødsmulejakt, uten at fuglehunder lar seg affisere av fugler når de heller kan hente pinner.
Så var det ikke lange stubben før gruppa delte seg alt etter hvilken kollektivstopp som passet best, og våte katter og møkkete hunder takket for en frisk og fin tur og satte seg på t-banen fra Sognsvann eller andre steder.
Nok dustete ordspill for denne gang; her er de våte kattene, strengt alfabetisk ordnet:
Anita, Berit, Elisabeth, Grete, Hanne, Helga, Jorun B, Jorun J, Kari K x 2, Kari P x 1, Kristin, Marianne, May, Nina, Poe, Ragnhild, Vigdis
Og de møkkete hundene: Maia, Nuna og Selina
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter