Vått, vilt og vakkert
Vi glemte å tenne bål, og vi glemte sportstapen, for ikke å snakke om hjertestarteren, men heldigvis fikk vi ikke nevneverdig bruk for noen av delene, ikke bålet engang. Vi holdt både varmen og humøret, og lett gjørmete skolisser kan jo alltid legges i klor.
Etter 8 år og langt over 100 turer er det lov å resirkulere litt, og det var ikke førstegangsbestigning av Mellomkollen for LT som sådan denne søndagen. Men området innafor Maridalen er vel verdt det. Riktignok bar blåstien preg av bekk, men det lever man godt med så lenge det er oppholdsvær og flere tilløp til sol.
Fra Skar bar det motstrøms, og høydemetrene var flere enn enkelte av oss husket. Man holder nå likevel ut litt tynn luft. Etter en drøy time på gammel opparbeidet kjerreveg, gjennom frodig gammalskog, sto vi på Mellomkollen, høyt hevet over tåka som lå som et lokk over byen. Det var tid for første velfortjente rast.
Da var oppoverbakkene gjort, og videre mot Tømte gikk det i godt driv, over stokk og stein og gjørmehøl. Gummistøvler var kanskje det beste valget, men muligens ikke hvite lisser. På Tømte møtte vi noen som så ut som de var med i «Farmen», og muligens så vi også en ugle, og vi noterte oss det og gikk videre mot Liggern og etter hvert Øyungen.
Planen var bålrast på det berget hvor vi pleier å ha bålrast når vi er på det berget, men der var det allerede noen som bålrastet. Vi overveide å stirre hardt på dem, men prioriterte det vennlige imaget vårt og fant oss en strandlinje i stedet. Og jammen glemte vi å bade også.
I sørenden av Øyungen nådde vi igjen sivilisasjonen, og tilhørende skoleklasser, og siste etappe gikk på grusvegen ned igjen til Skar. Og hvem skulle trodd at søndagsturen skulle bli sånn, etter den begredelig våte lørdagen.
Og som alltid, i streng alfabetisk orden – her er vi:
Elin, Jofrid, Jorun, Kari K, Kari P, Line, Lise, Rine, Vigdis
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter